Aktivitet: Vandring
Passer for: Voksne, barn, hund, sykkel, barnevogn
Bydel: Alna og Stovner
Lengde: 3,8 km
Adkomst: T-bane, linje 2 til Furuset og T-bane, linje 4 og 5 hjem fra Stovner.
Pilgrimsledenmerket
Pilgrimsleden kan dateres til så tidlig som år 500, og allfarveien/landeveien strak seg helt fra Oslo sentrum til Nidaros hvor levningene etter Olav den Hellige skal være gravlagt. I Oslo kan man i dag gå ruten fra Oslo Ladegård, gjennom Groruddalen og over Gjelleråsmarka frem til Lahaugmoen eller Knivstikkern.
I 1990 ble det vedtatt av miljøverndepartementet og Thorbjørn Berntsen at Pilgrimsleden fra Øra (gamlebyen i Oslo) til Nidaros skulle restaureres, merkes og bevares som et kulturminne. Pilgrimsleden ble åpnet i 1997, men først i 2001 ble østleden som går gjennom Groruddalen godkjent som en del av pilgrimsleden. Så nå består pilgrimsleden av både vestleden og østleden ut fra Oslo.
Vi har gått pilgrimsleden gjennom Groruddalen etappevis:
1) Helsfyr – Furuset 2) Furuset – Stovner 3) Stovner – Lahaugmoen
På etappe nr to var vi fire voksne damer på tur. Vi i tok t-banen til Furuset, og gikk inn på pilgrimsleden ved Furuset Kirke og fulgte veien frem til Øvre Fossum Gård på Stovner. Denne turen var en guidet tur i regi av Groruddalen historielag. Jan Arne Tangerud fra Grorudalen historielag og Roger Jensen fra Oslo Pilgrimssenter var supre guider. De fortalte interessante og spennende historier underveis. Kjempe moro å lære mer om nærområdet.
På Furuset skal det ha vært en kirke helt siden middelalderen og gjennom brev og bøker kan dette dokumenteres tilbake til 1300-tallet. I 1833 ble det overlevert to nøkler av bonden på Store Furuset Gård, som angivelig skal ha tilhørt den gamle middelalderkirken. I dag er nøklene å se i foajéen i Furuset kirke.
Årsaken til hvorfor man la ut på pilgrimsvandring i middelalderen kan være mange;
For noen var pilgrimsreisen en ny start og en mulighet for å reise og oppleve nye ting. Ved store sykdomsepiedeier så man at antall pilgrimsfarere økte, så det var også for andre en flukt fra noe farlig. Andre gikk av relgiøse årsaker. Noen vandret fra kirke til kirke for å komme nærme Gud eller for å søke helbredelse. Noen gikk botsgang. I middelalderen var det kirken som bestemte straffen om man hadde gjort noe galt og staten utførte straffen dersom noen skulle straffes med slag eller pisking, men man kunne også straffes med pilgrimsvandring (botsgang).
Et eksempel på sistnevnte straff er historien om Rike Ragna. Hun og mannen rodde ut til en øy da det var lavvann. Ragna rodde fra mannen på øya, og da høyvannet kom druknet mannen. For dette ble Ragna dømt til pilgringsvandring, men hun ble ikke kalt Rike Ragna uten grunn. Ragna betalte seg nemlig ut av straffen med en god sum penger samt bygging av Jakobs kirken.
Innen den katolske kirke tror man på skjærsilden, hvor man etter døden renses for sine synder på vei til paradis. Om man la ut på pilgrimsvandring og kom på gudstjeneste på bestemte dager så kunne man få fritak på f.eks 40 dager i skjærsilden.
Videre fulgte vi pilgrimsleden gjennom Verdensparken og ned til Gransdalen. Verdensparken er en del av Grorudalssatsningen og har kommet til gjennom de siste årene. Parken er populær blant de lokale og ypperlig for lek, trening, piknik og mye mer. Nylig åpnet ny ungdomsskole i Gransdalen som fikk navnet etter en gammel gård, Granstangen, som lå der Verdensparken er i dag. Det er fint at historien ivaretas og at gamle navn får nytt liv.
Neste stopp var Nedre Høybråten Gård, som i dag er en del av Haugen Skole. Høybråten Gård ble mot slutten av middelalderen delt i to gårder, som begge var kirkegods, og som ble krongods etter reformasjonen. Et tredje bruk ble utskilt i 1749. Brukseier Anton Tschudi kjøpte i 1899 Øvre Høybråten gård og utparsellerte den i mindre tomter, hvilket gjorde det lettere for folk å bosette seg og bygge hus. Nedre Høybråten Gård går også under navnet ”Mariusgården” etter Marius Høybråten som drev gården på begynnelsen av 1900-tallet. Kart fra 1700-tallet viser at Pilgrimsleden gikk forbi akkurat her.
Vi fulgte Haugenstuveien ned til Haugenstua og krysset jernbanesporet. Like etter undergangen ved jernbanen finner vi ett gult hus. Dette huset er en gammel vokterbolig. Her bodde kvinnen som arbeidet som grindvokter ved togovergangen. Haugenstua togstasjon ble åpnet i 1937. Grindvokterboligen fungerte også som områdets første postkontor. Brevene ble levert fra toget til grindvokteren, forså å bli delt ut av barna i området.
Den flotte gang-/sykkelveien vi gikk på er nok et resultat av Groruddalssatsningen og går langs med togskinnene fra Haugenstua til Lørenskog, forbi blant annet Byggern Aktivitetspark.
Videre passerte vi den mye omtalte lampa på Haugenstua, før vi gikk gangveien under Østre Aker vei og og opp til nye Haugenstua skole i Tokeruddalen.
Her passerer vi også Smedstua Gård barnehage hvor de gamle gårds huset er bevart og stadig benyttes. Smedstua var opprinnelig husmannsplass under Nedre Fossum, men ble senere utskilt som egen gård. Gården var i privat eie fram til 1965. I dag er bare våningshuset tilbake. Stabburet brant i 1995, og er erstattet av et nytt bygg. Våningshuset fikk nytt inngangsparti på 1990-tallet. Gården ligger høyt og fritt med flott utsyn over dalen. Anlegget står på Byantikvarens gule liste. Midtimot finner vi nye Haugenstua skole.
Etter noen bakker gjennom Tokeruddalen så kom vi frem til turens siste stoppested, Øvre Fossum Gård. Gården var under middelalderen kirkegods, og eid av borgermester Nils Lauritssøn etter 1662. I perioden 1685 til 1964 tilhørte gården selveierbønder. Etter dette opphørte driften av gården. I dag eies gården av Oslo kommune og du finner blant annet griser, kaniner, høner og ridesenter med mange hester.
Pilgrimsleden fortsetter forbi gården og videre inn i Gjelleråsmarka mot Nidaros.
Takk til Groruddalen Historielag for en fin og lærerik tur! Vi anbefaler å følge med på historielagets facebookside, samt annonser i lokalavisen, for kommende turer og arrangementer.
For mer informasjon om pilgrimsleden se https://pilegrimsleden.no/