ArkitekTUR på Høybråten


Kategori: Gåtur, Historie, Arkitektur
Passer for: Historieglade Barn, ungdom og voksne, sykkel, Rullestol, hund
Bydel; Stovner
Pris; Gratis
Lengde: ca 2km

OBS! Fler av bygningene på denne turen er i dag private boliger og private områder. Respekter privatlives fred. Gå ikke inn på privat område, og vær ikke til forstyrrelse.

Turen starter ved Haugen skole i Haugenstuveien, og følger Høybråtenveien derfra til slutten av turen, med en avstikker på Bekkevoldveien og Fredheimveien. Den historiske informasjonen i denne artikkelen er hentet fra Oppdaggroruddalen.no.

 

1. Startstedet på denne turen begynner på Haugen skole, og er en flott skulptur.  Jeg syns denne skulpturen var veldig vakker, og bestemte meg for å ta denne med i turen. Jeg har derimot ingen iformasjon om hvem som har laget den. Kan du bidra med dette, legg gjerne igjen en kommentar.

2.  Nedre Høybråten Gård
Neste stopp på turen er Nere Hlybråten gård. Forå komme dit følger du Haugenstuveien litt oppover, og tar til venstre rett før høybråtenveien.

» Nedre Høybråten gård er i dag en del av Haugen skole, og huser blant annet skolens SFO-ordning. Gården går under navnet ”Mariusgården” etter Marius Høybråten som drev gården på begynnelsen av 1900-tallet.

I dag er våningshuset, stabburet og et bryggerhus bevart. Bygningene viser tydelig trekk av sveitserstil med krysspostvinduer og utkragende takpartier, men er sannsynligvis eldre enn siste halvdel av 1800-tallet. Driftsbygningen ble revet for å gi plass til skolens gymnastikkbygning. Denne var lenge rødmalt for å illudere den tidligere låven.

Arno Berg skiver dette om gården i 1955: «Av de begge Høybråten-gårdene er denne den som er av størst interesse, tross den utvendig ser høyst ordinær ut med simpelt panel, vinduer fra siste sekelskifte og sveitsertak. Men kommer man inn, ser man først at den er en gammel bygning og er her godt vedlikeholdt. Den opprinnelige plan er klar. En meget fin, gammel kiste hører likesom til det faste inventar, da den ikke kan fjernes uten å rive ned vegger. Gården var krongods inntil 1840, og vi har ingen holdepunkter til å bestemme bygningens alder. En oppmåling og nærmere undersøkelse kan kanskje gi resultater.» (Den gamle bygningskulturen i Aker, Oslo 1955)

Oppdaggroruddalen.no

3. Høybråten Søndra Gård.
Vi fortsetter ned høybråtenveien ca 200 m og får Høybråten søndre gård på høyre side. Her er det i dag ungdomsklubb, men tidligere var det gårdsbruk her:

Søndre Høybråten ble fradelt hovedbølet i 1749.

Gården ble ekspropriert av kommunen i 1960, og i dag driver bydel Stovner ungdomsklubb på gården.

Hovedhuset fra siste halvdel av 1800-tallet er bevart, men dessverre ikke modernisert i tråd med antikvariske prinsipper. Eiendommen er oppført på Byantikvarens gule liste.

Oppdaggroruddalen.no

4. Krigsminnesmerke
Vi fortsetter ned Høybråtenveien, krysser veien og går ut i parkanlegget på andre siden. Her finner vi krigsminnesmerket. Denne minnebautaen ble oppført og avduket i 1947, og gir 9 lokalne falne menn fra 2.verdenskrig. Bautaen ble modellert av Dagfinn Hermansen og hugget ut i granitt av Cornelius Vatnan.

5. Høybråten Kirke
Fra Krigsminnesmerket kyrsser di over Høybråtenvegen igjen til Høybråten kirke og Kirkegård på andre siden.

1924 kjøpte Aker kommune en tomt på om lag 40 mål av gårdbruker Tuhus på Høybråten gård. Kirkegården på Grorud kunne ikke lenger dekke behovet for gravplasser, og tomten skulle benyttes til ny kirkegård for befolkningen på Høybråten og Furuset.

I 1932 ble kirkegården supplert med et gravkapell i pusset tegl tegnet av arkitekt Georg Greve. Kapellet ble ombygd til sognekirke for Høybråten menighet i 1966. Kirken har 168 sitteplasser. Altertavlen fra 1955 er laget av Per Vigeland. Et separat bygg (menighetshus) med menighetssal og kontorer sto ferdig julen 2002.

I friområdet på den andre siden av Høybråtenveien er Dagfinn Hermansens granittstøtte med relieff, til minne om ni krigsofre fra Høybråten, plassert.

Oppdaggroruddalen.no

 

6. Kringveien 2 B
Vi følger Høybråtenveien videre fra Kirken, og tar inn til venstre på Kringveien. Her finner vi det lille funkishuset i Kringveien 2b (Obs Privat bolig, Gå ikke inn på området).

Dette er et lite funkishus med original form bygget i 1939. Huset har garasje i underetasjen og et karakteristisk inngangsparti, med original trapp og rekkverk.

Utbyggingen av Kringveien startet på slutten av 1930-tallet, og bebyggelsen er preget av små funkishus. Husene ligger på linje, og gaten har trerekker på begge sider.

Kringveien 2 er den eneste eiendommen som har godt bevart bebyggelse. Huset ble bygget for lærer O. Bratlien og er tegnet av arkitekt John Stoud Platou

Oppdaggroruddalen.no

 

7.Hoel Handelshus
Vi snur tilbake mot Høybråtenveien, og får Hoel Handelshus til venstre i krysset Kringveien Høybråtenveien. Her ligger det i dag begravelsesbyrå og blomsterforretning.

Tidligere fantes det en rekke forretninger på Høybråten, og en del av dem er fortsatt i drift. Denne ble bygget av eierne på Øvre Høybråten gård i 1947.

Samvirkelaget avdeling 77 åpnet her i 1948, og omlag 20 år senere startet Olav Hoel Hoels handelshus. Bygningen er en typisk og godt bevart representant for forretningsgårder fra denne tiden

Oppdaggroruddalen.no

 

8. Høybråten Øvre Gård
Vi fortsetter opp Høybråtenveien og tar inn til venstre på Bekkevoldveien, og følger denne ca 50 m inn. På venstre side kommer det opp et nydelig gårdsbygg. (Obs Privat bolig, Gå ikke inn på området).  Tomten fremståor som svært pen og godt opparbeidet.

Gården kom i privat eie i 1670. Eierne var kristianiaborgere, og gården var leilendingsgods. Utover på 1700-tallet ble gården bondegods. I tillegg til vanlig gårdsdrift har det vært drevet landhandel på gården.

Hovedbygningen i to etasjer er antagelig fra 1830-årene, og hadde tidligere en stor sal i andre etasje. Vanligvis har hovedbygninger fra denne epoken halvvalmede tak, men som bildene viser har denne bygningen saltak. Bygningen er dessuten bemerkelsesverdig bred. På naboeiendommen ligger fortsatt kårstua bevart.

På slutten av 1800-tallet kjøpte eiendomsutvikleren Anton Tschudi gården og utparsellerte tomter til småhusbebyggelse på Høybråten. Det fortelles at flere av nybyggerne leide rom på gården, mens de bygde eget hus.

Oppdaggroruddalen.no

 

9. Høybråtenveien 44.
Vi snur og går ut Bekkevoldveien igjen, og får Høybråtenveien 44 på høyre side ytterst i gaten.(Obs Privat bolig, Gå ikke inn på området)

Bygningen ble tegnet av den kjente kvinnelige arkitekten Kirsten Sand for Haldor Iversen i 1931. Den har liggende panel, to- og trefags vinduer og halvvalmet tak, og bærer preg av å være utformet i overgangen mellom klassisismen og funksjonalismen.

Sammenlignet med de originale tegningene er bygningen meget godt bevart. Eiendommen er ikke fortettet og ligger godt synlig langs Høybråtenveien. Den er oppført på Byantikvarens gule liste.

Oppdaggroruddalen.no

 

10. Bolig med legekontor.
På andre siden av Bekkeolvdeien, ligger et lite gult hus.(Obs Privat bolig, Gå ikke inn på området)

I 1954 fikk Hans Gotaas oppført dette huset. Arkitekt var Carl Finngård. Hans Gotaas var lege og det var innredet legekontor med venteværelse over garasjen.

Bygningen er karakteristisk for 1950-tallet med to fulle etasjer, et slakt saltak og et nøkternt formspråk. Bygningen er godt bevart og lite endret i forhold til de originale tegningene

Oppdaggroruddalen.no

 

11. Høybråtenveien 50.
Vi tar ut på høybråtenveien igjen, til venstre, og fortsetter oppover gaten. Ved neste veikryss får vi Høybråtenveien 50 på venstre side. En nydelig Villa i Jugendstil med en imponerende kjøkkenhage. (Obs Privat bolig, Gå ikke inn på området)

Huset, i en og en halv etasje, ble bygget i 1914 med stående panel og karakteristiske jungendstilvinduer. Bygningen er oppført med 3” plank som reisverk.
Sammenlignet med de originale tegningene er bygningen godt bevart. Byggeherre var Carl O. Christiansen, og han sto også som ansvaslig i byggesøknaden.

Eiendommen er fortettet, men bygningen ligger fortsatt godt synlig ut mot Høybråtenveien omgitt av et eldre gjerde med port, samt en flott hage. Eiendommen representerer jugendstilen i det bevaringsverdige utvalget som er gjort på Høybråten.

Oppdaggroruddalen.no

 

12. Folkvang.
Vi fortsetter opp Høybråtenveien, og får Folkvang på høyre siden. Folkvang er en stor, gul bygning.

Folkvang ble bygd i 1922 som foreningshus for Høybråten nybyggerforening (senere Høybråten arbeidersamfunn). Huset fungerte i mange år som lokal kino og samfunnshus, hvor det ble arrangert politiske møter og spilt amatørrevyer.

På bakgrunn av mellomkrigstidens radikalisering og politiske polarisering ble idretts- og revymiljøet på Høybråten splittet. Arbeideridrettslaget spilte sine revyer i Folkvang, mens Høibraaten Idrettsforening måtte sette opp sine i Vardeheim og andre steder.

Oppdaggroruddalen.no

 

13.Fredheimveien 25
Vi tar inn til venstre på Folkvangveien, så inn til venstrepå Fredheimveien. Her finnre vi et hvtt Sveitserhus i Fredheimveien 25. (Obs Privat bolig, Gå ikke inn på området)

Allerede etter to år i 1911, ble dette huset kraftig på- og ombygget. Bygningen ble utvidet for å innrede en leilighet i hver etasje.

En rekke hus på Høybråten, som utvendig framstår som eneboliger, ble bygget som flermannsboliger. Muligheten for leieinntekter var av stor betydning for mange. Oppdragsgiveren for ombyggingen var Herr byggmester Bjerke, og arkitekten var Erling Nielsen. Nielsen tegnet en rekke eneboliger i Aker kommune og hadde også flere oppdrag for kommunen.

Bygningen har liggende panel i første etasje og stående i andre etasje. Verandaen var opprinnelig åpen, men ble bygget inn på et tidlig tidspunkt. Huset har krysspostvinduer og andre sveitserstilselementer. På eiendommen ligger et godt bevart uthus. Alle eiendommer ble bygget med uthus, blant annet på grunn av behov for tilgang til do.

Dette er en av Høybråtens best bevarte eiendommer med boligshus, uthus og stor hage.

Oppdaggroruddalen.no

 

14. Solli
Vi snur tilbake og går opp langs Fredheimveien igjen. Her kan vi enten krysse folkvangveien og se Solli i Fredheimveien 19 fra siden, eller ta inn til venstre på Folkvangveien og se Solli fra nersiden av huset. (Obs Privat bolig, Gå ikke inn på området)

Dette er et lite sveitserstilshus med liggende panel, krysspostvinduer og flat teglstein på taket. Eiendommen i Fredheimveien 21 er karakteristisk for den første generasjonen bolighus på Høybråten.

Bygningen er oppført i 1906 og framstår som meget autentisk. Etter Byantikvarens kjennskap er dette en av de siste gjenværende bygningene fra denne epoken som er så godt bevart. Eiendommen forteller en viktig historie om hvordan de første innbyggerne på Høybråten bodde, og har dermed meget høy lokal verdi.

oppdaggroruddalen.no

 

15. Fagertun
Vi fortsetter opp Fredheimveien til vi ankommer nr 19. Her finner vi Fagertun, en bolig oppført i 1911. (Obs Privat bolig, Gå ikke inn på området)

 

Vi avslutter vår tur her på Fagertun. Ønsker du å oppleve mer lokalhistorie på Høybråten, er det bare å fortsette turen, Videre oppover Høybråtenveien finner man mange eldre og vakre boliger.


Om Kristine Kvig

Kristine Kvig er innflytta Groruddøling, og Sommer i Groruddalens redaktør. Hun har ansvaret for oppdatering av kalender, nettside og sosiale medier, og er i tillegg også aktivitetstester for Sommerigroruddalen.no. Med seg som testere har hun familien sin, Jørn Idar, Elizabeth (8) og Maximilian (7 i juli). Kristine bruker av og til rullestol, og er den i Sommer i Groruddalen som tester om aktivitetene egner seg når en bruker rullestol. Familien har i tillegg hunden Luna, som er med på aktiviteter der hunder er tillatt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *