ArkitekTUR på Bryn


Kategori: Gåtur, Historie, Arkitektur
Passer for: Historieglade Barn, ungdom og voksne, sykkel, Rullestol, hund
Bydel; Alna
Pris; Gratis
Lengde: ca 5km

Bryn er et historisk klenodium – med både eldre boliger, skole og fabrikkanlegg. Denne turen tar for seg flere av Bryns eldre bygninger.  Vi tok turen, og anbefaler virkelig å gå runden om man er interessert i lokalhistorie.

OBS! Noen av bygningene i denne er i dag private boliger. Respekter privatlives fred. Gå ikke inn på privat område, og vær ikke til forstyrrelse.

1. Johanneshøi

I Østensjøveien 52 ligger den bevaringsverdige jugendvillaen ”Johanshøi”. Villaen er tegnet av arkitekt Edvard Carlèn og oppført i 1912.

Jugendstilen – eller art nouveau som den kalles i deler av Europa – var det første forsøket på å skape en ”ny” stil, ubundet av forbildene fra antikken som hadde preget arkitekturen på 1800-tallet. Man tok i bruk friere former, hvor arkitekturelementene gjerne ble utformet i et dekorativt formspråk inspirert av naturen. Det er selvsagt i den mer monumentale arkitekturen at jugendstilen kommer klarest fram, men vi ser også noen nedslag i villa-arkitekturen. Grunnplanen er ofte asymmetrisk, i likhet med den sene fasen i sveitserstilen, og glassverander over to etasjer hører ofte med til jugend-villaene også. I motsetning til sveitserhusene har jugend-villaene ofte valmet tak – opprinnelig gjerne skifertekket. Vindusinndelingen går bort fra rene kryss- og T-postvinduer, til ytterligere oppdeling i småruter.

Eiendommen er et viktig historiefortellende element for kulturmiljøet rundt Bryn og står oppført på Byantikvarens gule liste over bevaringsverdige bygninger.


2. Bryn Transformatorstasjon
I 1901 ble det startet kraftoverføring i privat regi fra Kykkelsrudfallene i Askim til Aker. Aktieselskapet Glommen Træsliberi stod for utbygging av ledningsnett og transformatorstasjoner. Innenfor Aker bygde selskapet transformatorstasjoner ved Tonsen, Bryn, Lambertseter, Ris og Lilleaker. Transformatorstasjonen ved Bryn er senere utvidet flere ganger.

 

3. Bryn Skole

Barneskole, tegnet av Harald Bødtker, oppført i 1900. De to trebygningene i sveitserstil ble bygget som lærerboliger. Skolen erstattet Ulven skole ved Strømsveien, en av fastskolene fra 1860. Da skolen ble påbygget i 1931, ble også de gamle utedoene erstattet av vannklosetter. Skolen har eget musikkkorps, stiftet i 1925.

 

4. Villa Ekern
Bebyggelsen i Teisenveien 29 ble byggemeldt i 1922 som «Villa for herr. Byggmester Berge». Arkitekten var O. Røed-Hendriksen. Anlegget består av villa og uthus som er sammenbygd og er en god representant for villabutbyggingen på teisen på 1920-tallet.

5. Fyrstikkfabrikken Funksjonærbolig
Bygningen ble oppført omkring 1910 som funksjonærbolig for fystikkfabrikken. Bygningen har trekk fra nordisk nybarokk som var vanlig i de to første tiårene på 1900-tallet.

I ”nybarokk” ligger både at man hentet rene, klassiserende former som søyleordener og lignende, men også at man hentet trekk fra 16- og 1700-tallets bygningsformer og uttrykk: Vi kan finne tømmervegger uten panel, eller brunmalte kledninger, gjerne i kombinasjon med vinduer og dører i tradisjonelle rød- og blåfarger. Man tar opp igjen symmetri i fasader og grunnplan, men kunne samtidig kombinere dette med detaljer fra jugendstilen.

Bygningen er oppført som bevaringsverdig på Gul liste.

6. og 7. Disponentbolig for Fyrstikkfabrikken og Klosterheim

I Tvetenveien ligger en flott villa og troner. Villaen i nasjonal nybarokk er oppført som disponentbolig for Bryn-Halden Tændstikfabrik i 1915. Arkitekten var Thorvald Astrup (1876-1940). På eiendommen ble det også bygget et uthus, og i 1923 ble det oppført en bro mellom de to byggene. Dagens ”uthus” er en ”kopi” av det gamle som brant ned.

Disponentboligen i Tvetenveien er markant plassert på høyden over elvedalen med utsikt mot fabrikken og de tidligere arbeiderboligene på den andre siden av dalen. Selv om villaen i dag ligger omkranset av nyere næringsbygg, gjør beliggenheten at bygningen er historisk lesbar i forhold til Bryn-Halden Tændstikfabriks industrivirksomhet. Fra hagen er det godt utsyn over Bryn samt siktlinjer til Tveten gård og Skøyen hovedgård. Dette er et av få steder hvor det er mulig å få et overblikk over sentrale (historiske) delen av Bryn. Anlegget er ført opp på Gul liste.

Tett inntill Disponentboligen ligger Klosterheim.
Bygningen ble reist i 1912 som kombinert forsamlingslokale for Bryn Totalavholdsforening og gymnastikksal for Bryn skole. Østre Aker totalavholdsforening ble stiftet i 1893. Bygging av et eget lokal var viktig en sak. I 1905 startet foreningen forhandlinger om å få kjøpe en egnet tomt. At byggeprosjektet kunne realiseres bunnet i et samarbeid med Bryn skole. Skolen manglet lokale til gymnastikk og avholdsbevegelsen fikk byggelån såfremt lokalene også la til rette for en slik bruk. I 1910 stod bygning ferdig, og den ble oppkalt etter avholdsbevegelsens grunnlegger i Norge, Asbjørn Kloster.

 

8. Bro over Jernbanen

Brukonstruksjonen er sannsynligvis fra omkring 1900 og er bevart under et nyere betongdekke. Brua fungerte som bindeledd mellom ulike virksomheter tilknyttet Bryn-Halden Tændstikfabrik. Broen er i dag en gangbro.

 

9. Fyrstikkfabrikken – bryn og Halden Tændstikfabrikker
Fabrikken ble etablert i 1872. I hovedsak var det kvinner og barn som jobbet her. Arbeidet med fosfor og svovel gjorde arbeidet farlig, og arbeiderne var ofte utsatt for ulykker og skader. I 1895 ble det forbudt med barnearbeid, men mange barn fortsatte å jobbe hjemme med liming av fyrstikkesker. Fabrikkbygningen i Fyrstikkbakken 7 er fra 1883, noe som ikke er så lett å se i dag. Bygningens midtparti ble sprengt under 2. verdenskrig, og ved gjenoppbygging ble det foretatt store endringer. Blant annet fikk bygningen nye vinduer og flatt tak.

10. Den Norske Zinkhvidt-Fabrik
Tre bygninger i tegl danner et fabrikkanlegg rundt en gårdsplass. Anlegget er bygget i perioden 1891-1915, og er en representant for tyskinspirert industriarkitektur som vi kan se flere steder i byen. Fabrikken produserte fyll- og fargestoff til hvitmaling. Sinkhvitten ble fylt i tønner, og i bygningen lengst fra elva ble det produsert tønner.

11. Kristiania Teglverk
Leirforekomstene i elvedalen langa Alna gjorde Brynområdet egnet for teglproduksjon. Rundt 1900 lå det fire teglverk i nærheten av Bryn. To av disse lå innenfor det området som dette kulturminneatlaset omfatter. Bryn Teglverk lå rett øst Zinkhvittfabrikken, men er i dag erstattet av nyere kontorbygg. Bygningen som huset Kristiania teglverk, etablert mellom 1890 og 1900, er derimot bevart på eiendommen i Nils Hansens vei 18.

Teglverksbygningen er en trekonstruksjon i bindingsverk, med en karakteristisk gavlvegg av tegl mot øst. Den består av tre etasjer, med ovnen på grunnplan, og lager i 2. og 3. etasje.
Mot nord ligger administrasjonsfløyen i tegl fra cirka 1900. Innvendig ligger ovnen relativt godt intakt. Pipen har stått på utsiden, men den ble revet noen år etter at verket ble nedlagt i slutten 1960-årene. Bygningen benyttes i dag som pallelager.

Bebyggelsen har svært høy kulturhistorisk verdi. Det er i dag et fåtall bevarte teglverk i Norge, og kun dette er igjen i Oslo. Kristiania teglverk er dessuten et kulturminne med stor lokal verdi, tilknyttet 1890-årenes byggeboom i hovedstaden og Bryns rolle i denne sammenhengen. De siste teglverkene ble lagt ned på 1960-tallet, da nye bygningsmaterialer som betong hadde gradvis overtatt hele markedet.

12.Forretningsgård
Forretningsgården er en to-etasjes murbygning oppført i tre byggetrinn; 1928, 1930 og 1933. Den midtre og østre delen ar tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg, mens den vestre delen er oppført til slutt, og tegnet av arkitekt Sig. Braaten. De opprinnelige funksjonene var apotek, tannlege- og legekontor, isenkram-, farge- og manufakturhandel i første etasje, mens det var boliger i andre etasje. Bygningen henvender seg mot Østensjøveien, og ble oppført etter at Bryn fikk sporveisforbindelse.

 

13.Jernbaneveien 6 – gamel stasjon, se nr 15.


14. Erlanger Bryggeri
Industrianlegget ble bygget i 1880-årene som bryggeri. Fabrikken hentet vann fra Østensjøbekken, som rant rett øst for bygningene, via det som ble kalt bryggeridammen. Fram til 1908 var det bryggerivirksomhet her under diverse firmanavn (Akers bryggeri, A/S Borch & Co.s Aktiebrygger mm). I en periode fra 1909 til 1933 holdt Norske Jernstøperier til i bygningene. Firmaet Olsen og Wang overtok i 1933. De framstilte malingsproduktene Owatrol her i mange år. Bebyggelsen er i upusset tegl. Bygningen har et tilbygg mot vest (lager) og i 1981 ble det bygget på en kontordel.

 

15. Bryn Jernbanestasjon
Stasjonen ble etablert i 1858, fire år etter åpningen av Hovedbanen mellom Christiania og Eidsvoll. Bakkene fra byen og opp mot Bryn var så bratte at det bød på store utfordringer for jernbanen, og det var tvil om det var mulig å anlegge jernbane i et område med så stor stigning. Jernhjul mot jernskinner gir ikke spesielt høy friksjon. Det gjelder både i oppover- og nedoverbakke. Nedover mot Christiania hadde man derfor behov for å stanse togene et sted for å legge til bremsene. På 1800-tallet betydde det å stramme bremseklosser manuelt mot hjulene for å sikre mot fallet ned mot stasjonen i byen. Dette var det høvelig å gjøre på toppen av bakken, der hvor Bryn stasjon ble bygget.

I 1884 ble det bygget ny ekspedisjonsbygning i mur og det gamle anlegget i tre ble revet. Neste store endring kom i 1903. Da ble det etablert dobbeltspor mellom Oslo og Lillestrøm. For å få plass til dobbeltsporet, og et eget godsspor, måtte perrongen inntil ekspedisjonsbygningen rives. Løsningen ble å bygge ny perrong og ekspedisjonsbygning på andre siden av sporene.

Den nye ekspedisjonsbygning stod ferdig i 1903. Den var tegnet av arkitekt Finn Knudsen og prefabrikkert ved Strømmen trevarefabrikk. Den gamle ekspedisjonsbygningen ble fortsatt brukt som personalbolig.

Stasjonsmiljøet på Bryn er ført opp som bevaringsverdig i Byantikvarens gule liste.

Ta med deg denne artikkelen, og ta turen rundt på Bryn!

All historisk informasjon i denne artikkelen er hentet fra Oppdaggroruddalen.

 

Ankomst:
Med Tog til Bryn Stasjon

bane 2,3 eller 4 til Brynseng T-bane.

Buss til Busstoppet Brynseng T-bane.


Om Kristine Kvig

Kristine Kvig er innflytta Groruddøling, og Sommer i Groruddalens redaktør. Hun har ansvaret for oppdatering av kalender, nettside og sosiale medier, og er i tillegg også aktivitetstester for Sommerigroruddalen.no. Med seg som testere har hun familien sin, Jørn Idar, Elizabeth (8) og Maximilian (7 i juli). Kristine bruker av og til rullestol, og er den i Sommer i Groruddalen som tester om aktivitetene egner seg når en bruker rullestol. Familien har i tillegg hunden Luna, som er med på aktiviteter der hunder er tillatt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *